Publisert 06.04.2026, 08:00 · Resultat 12.04.2026, 20:00

Bør formuesskatten beholdes som en del av det norske skattesystemet?

Formuesskatten er en skatt på nettoformuen til privatpersoner i Norge, og har som mål å bidra til omfordeling av økonomiske ressurser. Den har vært en del av det norske skattesystemet siden 1892, men er ofte gjenstand for debatt. Noen mener den er nødvendig for å redusere ulikhet, mens andre hevder den kan hindre økonomisk vekst og investeringer.

Bakgrunn

Formuesskatten i Norge ble innført i 1892 og har siden vært en del av landets skattesystem. Den er utformet for å beskatte nettoformuen til privatpersoner, og har til hensikt å bidra til økonomisk omfordeling. I 2021 var skattesatsen 0,85 % for formuer over 1,5 millioner kroner for enkeltpersoner, med en forhøyet sats for formuer over 20 millioner kroner. I 2021 bidro formuesskatten med cirka 15 milliarder kroner til statens inntekter, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Formuesskatten er en av få skatter av sitt slag i verden. Mange OECD-land har avskaffet formuesskatt de siste tiårene, men Norge har beholdt den. Argumentene for dette inkluderer ønsket om å redusere økonomisk ulikhet og sikre en jevnere fordeling av rikdom. OECD har tidligere bemerket at formuesskatt kan være effektiv for å redusere ulikhet, men også at den kan ha negative virkninger på investeringer.

Debatten rundt formuesskatten har vært intens i Norge, spesielt blant politikere og næringslivsledere. Tilhengere hevder at skatten er en viktig del av velferdsstaten, mens motstandere ofte argumenterer for at den skader norsk næringsliv ved å redusere kapital til investeringer. I 2019 utgjorde formuesskatten omtrent 1,1 % av Norges totale skatteinntekter.

På den politiske arenaen er det stor uenighet om formuesskattens fremtid. Partier på venstresiden, som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter bevaring og eventuelt økning av skatten. Partier på høyresiden, som Høyre og Fremskrittspartiet, har derimot arbeidet for å redusere eller avskaffe den.

Internasjonalt sett er Norges formuesskatt relativt unik, da mange land som tidligere hadde slike skatter, inkludert Sverige og Danmark, har avskaffet dem. Dette har ført til økt interesse for hvordan formuesskatt påvirker økonomisk vekst og sosial ulikhet. Det er også diskusjoner om formuesskattens effektivitet i en globalisert økonomi, hvor kapital lettere kan flyttes over landegrenser.

For

Argumenter som talte for

Tilhengere av formuesskatten argumenterer for at den er et viktig verktøy for å redusere økonomisk ulikhet i samfunnet. Ved å beskatte de med størst formuer, sikrer man en jevnere fordeling av ressurser. Dette kan bidra til å finansiere offentlige tjenester som helse, utdanning og infrastruktur, som igjen kan gi økt sosial mobilitet og redusere forskjellene mellom de rikeste og de fattigste i samfunnet.

Formuesskatten kan også sees som en rettferdig måte å fordele skattebyrden på, ved at de som har mest, også bidrar mest til fellesskapet. Dette er i tråd med prinsippet om progressiv beskatning, som er en grunnpilar i mange velferdsstater. Ifølge NOU 2019:11 kan formuesskatten også motivere til mer produktive investeringer, ved at formuene som beskattes, ofte er i lite produktive eiendeler.

Videre kan formuesskatten bidra til å motvirke opphopning av rikdom i generasjoner, noe som kan være en utfordring for sosial mobilitet. Ved å beskatte store formuer, kan man stimulere til at rikdom investeres eller brukes til samfunnsnyttige formål, fremfor å bli værende i private hender uten nytteverdi for samfunnet.

Mot

Argumenter som talte imot

Motstandere av formuesskatten hevder at den kan virke hemmende på økonomisk vekst og investeringer. De påpeker at formuesskatten kan redusere tilgjengelig kapital for investeringer i næringslivet, noe som kan bremse innovasjon og økonomisk utvikling. Dette kan være spesielt utfordrende for små og mellomstore bedrifter, som ofte er avhengige av privat kapital for å vokse og skape arbeidsplasser.

Videre argumenterer kritikere for at formuesskatten kan føre til kapitalflukt, der velstående enkeltpersoner og bedrifter flytter formuer til land med lavere skattenivåer. Dette kan resultere i tapte skatteinntekter for Norge. Eksempler fra Sverige og Danmark, som har avskaffet formuesskatten, viser at slike tiltak kan tiltrekke seg flere investeringer fra utlandet.

Motstandere mener også at formuesskatten kan være urettferdig, da den beskatter verdier som kanskje ikke gir løpende inntekter, som eiendom eller aksjer. Dette kan føre til likviditetsproblemer for enkelte skattebetalere, som må selge eiendeler for å betale skatten. De foreslår alternative løsninger, som en lavere selskapsskatt eller økt merverdiavgift, for å opprettholde statens inntekter uten å hemme investeringer.

Publisert resultat

For64%

Mot36%

Kort oppsummering