Publisert 01.06.2026, 06:00 · Resultat 07.06.2026, 18:00

Bør Norge øke forsvarsbudsjettet og styrke samarbeidet med NATO for å møte dagens sikkerhetstrusler?

Debatten om Norges forsvarsbudsjett og sikkerhetspolitikk har økt på grunn av økt geopolitisk spenning i Europa. Norge bruker i dag om lag 1,7 % av BNP på forsvar, mens NATO anbefaler 2 %. Spørsmålet om økt forsvarsbevilgning og tettere samarbeid med NATO er sentralt for Norges evne til å sikre nasjonal og regional sikkerhet. Denne saken berører både økonomi, utenrikspolitikk og nasjonal beredskap.

Bakgrunn

Norges forsvarsbudsjett har tradisjonelt ligget under NATOs anbefalte minimum på 2 % av BNP, med et nivå på cirka 1,7 % i 2023 ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) og Forsvarsdepartementet. Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har sikkerhetspolitikken i Europa endret seg betydelig, noe som har ført til økt fokus på forsvarsutgifter og beredskap i Norge. NATO-landene har forpliktet seg til å øke sine forsvarsbudsjetter for å møte en mer usikker sikkerhetssituasjon, og Norge har signalisert planer om å nærme seg 2 %-målet innen 2030.

Historisk sett har Norges sikkerhetspolitikk vært preget av alliansefrihet frem til medlemskapet i NATO i 1949, hvor Norge har hatt et tett samarbeid med alliansen om kollektiv sikkerhet. Norge har også et eget nasjonalt forsvar, inkludert Heimevernet og Forsvarets operative enheter. Forsvarsutgiftene dekker både materiellanskaffelser, personell, og beredskapstiltak.

I dag står Norge overfor flere utfordringer, inkludert økt militær aktivitet i Arktis og Østersjøområdet, cybertrusler og hybride angrep. Landets geografi og lange kystlinje gjør forsvarsplanleggingen kompleks. Internasjonalt sammenliknet bruker Norge mindre enn flere andre NATO-land som USA (ca. 3,5 % av BNP) og Polen (2,4 %), men mer enn enkelte andre europeiske land som Spanien og Italia.

Den norske regjeringen har varslet økte investeringer i Forsvaret, blant annet i nye kampfly, fregatter og overvåkingssystemer. Samtidig pågår det diskusjoner om hvordan Norge skal balansere økte forsvarsutgifter med andre samfunnsbehov, som helse og utdanning. Debatten om samarbeid med NATO inkluderer også spørsmål om Norges rolle i alliansens strategier og eventuelle forpliktelser ved konflikt.

Saken diskuteres bredt i media, blant politikere og i Forsvaret, og berører både sikkerhet, økonomi og utenrikspolitikk. Valget av politisk retning i denne saken vil ha langsiktige konsekvenser for Norges forsvarsevne og internasjonale samarbeid.

For

Argumenter som talte for

Tilhengere av økt forsvarsbudsjett og styrket NATO-samarbeid peker på at dagens sikkerhetssituasjon krever en tydeligere beredskap og sterkere militær kapasitet. Russland har vist økt aggressivitet i Europa, og NATO-landene opplever økt press på sine grenser. Ved å øke forsvarsbudsjettet til 2 % av BNP, som er NATOs anbefaling, vil Norge kunne opprettholde og modernisere Forsvaret, inkludert anskaffelse av nye kampfly og ubåter, som er avgjørende for å sikre suverenitet og nasjonal sikkerhet.

Styrket samarbeid med NATO gjør det mulig for Norge å bidra mer effektivt i alliansens kollektive forsvar, samtidig som Norge får tilgang til felles ressurser og etterretning. Dette kan avskrekke potensielle trusler og øke den militære evnen til rask respons. For eksempel har Norge deltatt i fellesøvelser som styrker interoperabilitet og beredskap.

Videre argumenteres det for at investeringer i Forsvaret kan gi positive ringvirkninger for norsk industri og teknologiutvikling, og sikre arbeidsplasser. Mange ser også økt forsvarsberedskap som nødvendig for å håndtere nye trusselbilder som cyberangrep og hybride trusler. En robust forsvarsstrategi kan derfor bidra til trygghet både nasjonalt og i samarbeidet med allierte.

Mot

Argumenter som talte imot

Motstandere av økt forsvarsbudsjett peker på at Norge allerede bruker en betydelig del av statsbudsjettet på Forsvaret, og at ytterligere økninger kan gå på bekostning av viktige velferdsområder som helse, utdanning og klima. Med et forsvarsbudsjett på rundt 70 milliarder kroner i 2023, mener kritikerne at økte midler bør prioriteres mer effektivt fremfor kvantitative økninger.

Noen argumenterer også for at en sterkere satsing på diplomatisk innsats, fredsarbeid og internasjonalt samarbeid kan gi bedre sikkerhet på lang sikt enn militær opprustning alene. De påpeker at økt militarisering kan føre til økt spenning og våpenkappløp i regionen, særlig i Arktis, hvor Norge har viktige interesser.

Kritikere mener også at Norge bør fokusere på sivil beredskap, cyberforsvar og krisehåndtering fremfor store investeringer i tungt materiell som kampfly og krigsskip. Alternativt anbefaler de økt satsing på internasjonale sikkerhetstiltak som konfliktforebygging og humanitær innsats, som kan dempe sikkerhetstrusler uten å eskalere militærspenningen.

Det finnes også bekymringer om at tettere integrasjon med NATO kan føre til at Norge blir trukket inn i konflikter som ikke er i landets nasjonale interesse. Derfor etterlyser enkelte en mer uavhengig sikkerhetspolitikk med større fokus på nasjonal selvstendighet og fredsbevarende tiltak fremfor militært samarbeid.

Publisert resultat

For78%

Mot22%

Kort oppsummering